First review of “Homegrown”

Hva er det med vannet eller lufta i Grenland? Jeg aner ikke, men den frembringer i alle fall jazzmusikanter på et usedvanlig høyt nivå. Thomas Johansson, Gard Nilssen og André Roligheten er tre glitrende eksempler på det.

Kristoffer Berre Alberts, Thomas Johansson, Ola Høyer og Gard Nilssen – Cortex – for et band.

Det er ikke småtterier som har fulgt i fotsporene til grenledninger som Guttorm Guttormsen, Rune Klakegg, Audun Kleive og Jens Christian Bugge Wesseltoft. Eyolf Dale, Torun Eriksen, Lage Lund og Bjørn Vidar Solli er bare noen av mange som har etablert seg på toppnivå både innaskjærs og utaskjærs. Da har jeg på ingen måte glemt Thomas Johansson, Gard Nilssen og André Roligheten – disse tre utgivelsene på det meget oppegående og innovative portugisiske selskapet Clean Feed handler nemlig i stor grad om disse tre.

Kvartetten Cortex har eksistert i ti år og bestått av saksofonisten Kristoffer Berre Alberts, bassisten Ola Høyer, trompeteren Thomas Johansson og trommeslageren Gard Nilssen hele tida. «Avant-Garde Party Music» – for en tittel!!!! – er bandets femte utgivelse og med et knippe Johansson-komposisjoner på menyen, forteller Cortex oss at der et mer samspilt, tøft og empatisk band enn noensinne.

Cortex har akkurat lagt bak seg en ti-dagers USA-turné. Det er nemlig et band som har vært i stadig utvikling, sjøl om de har holdt fast ved sine idealer og sine fundament hele veien, og som har fått et stadig større nedslagsfelt og publikum.

Bandet og musikantene er utstyrt med en utømmelig mengde energi og vilje til å drive det melodiske utgangspunktet til Johansson videre til steder musikken aldri har vært før. Ornette Coleman har garantert vært en viktig inspirasjonskilde, men Cortex har hele tida og i stadig større grad stått på sitt eget fundament. Beintøft og heftig er det!

André Roligheten, Petter Eldh og Gard Nilssen – Acoustic Unity – tøffere blir det knapt.

Trommeslageren Paal Nilssen-Love lå definitivt i teten når det gjaldt antall spillejobber og reisedøgn blant norske musikanter noen år. Nå har jeg en mistanke om at Gard Nilssen, som av fullt forståelige årsaker er en særdeles ettertrakta perkusjonist hos alle fra Pat Metheny til Susanne Sundfør og dalstrøka utafor, har overtatt tetposisjonen. Denne uka tror jeg USA, Tyrkia og Halden står på reiseruta!!! Det er ikke til å undres over: Nilssen er nemlig så forbanna bra på alt han involverer seg i og så kjenner han ingen grenser, sjangre er ikke noe ord som brukes i Nilssens vokabular.

For noen år siden ville han sjekke ut hvor musikken ville ta veien med hans egne låter som utgangspunkt. Han inviterte med seg den svenske bassisten Petter Eldh og sin sambying André Roligheten på tenor- og sopransaksofon til en studiosession, kjemien stemte og trioens debut-cd «Firehouse» blei resultatet.

Alle tre var begeistra for samarbeidet som var basert på åpne rammer der notelesing ikke sto i høysetet for å si det slik. Siden debuten har trioen, som har mange av de samme idealene som Cortex, men som likevel låter helt forskjellig, spilt en rekke jobber og blitt en en stadig tettere enhet. I fjor sommer gjorde de en rekke festivaljobber rundt om i Europa, og basert på det vi får høre på denne trippel cd-en, var det stor begeistring både på North Sea-festivalen i Rotterdam, i Ljubljana og i Oslo. I Ljubljana blei trioen utvida til kvartett med Atomics Fredrik Ljungkvist som gjest på tenorsaksofon og klarinett og i Oslo blei de faktisk fem med Cortex´ Kristoffer Berre Alberts på alt-, tenor- og barytonsaksofon og Jørgen Mathisen på tenorsaksofon og klarinett.

Som Jan Garbarek sa for noen år siden da han blei spurt om hvordan han trodde hans nye musikk ville låte: akkurat som før, men helt forskjellig. Slik låter også Gard Nilssen´s Acoustic Unity. Noen av de samme låtene går igjen, men med de forskjellige besetningene så tar musikken stadig nye og spennende veier.

Uansett så er musikken tøff, kompromissløs, energisk og forteller oss at også som bandleder har Gard Nilssen mye å fare med – ikke veldig overraskende det heller.

André Roligheten – en saksofonist i det aller øverste sjiktet.

André Roligheten (32) blei vi først kjent med på nasjonalt nivå gjennom duoen Albatrosh. Sammen med barndomskameraten Eyolf Dale på piano skapte han et lite musikalsk univers ulikt alt annet, de vant de den høythengende Jazzintro-konkurransen, de vant JazZtipendiat-prisen og dermed storkonsert med Trondheim Jazzorkester og de turnerte masse i både inn- og utland.

Roligheten viste gjennom dette bandet og en rekke andre konstellasjoner, blant annet Team Hegdal, at han har han en helt egen tone i det han foretar seg og med bandet Roligheten og denne debutskiva viser han det kanskje tydeligere enn noen gang både som instrumentalist, komponist og bandleder.

Med en kvartett bestående av Erik Nylander opp trommer og perkusjon, Jon Rune Strøm på bass og Adrian Løseth Waade på fiolin – som stadig når nye høyder med sitt flotte sjangerutslettende spill, samt seg sjøl på tenor- og sopransaksofon og bassklarinett, tar Roligheten oss med til landskap som med denne spesielle instrumenteringa låter spennende og ganske så unikt.

Roligheten har skrevet alle låtene, blant andre «Bratsberg Boogie» og «Telemark Tango», bortsett fra avslutningslåta «Kathleen Gray» av Ornette Coleman. Den forteller også en hel del om hvilke idealer som ligger til grunn for Rolighetens ekskursjoner – de er tøffe, originale, med stor respekt for tradisjonen, men med blikket festa solid mot framtida.

Thomas Johansson, Gard Nilssen og André Roligheten er alle viktige retningsgivere i norsk og internasjonal jazz allerede.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Cortex

Avant-Garde Party Music

Clean Feed Records/cleanfeed-records.com

Gard Nilssen´s Acoustic Unity

Live in Europe

Clean Feed Records/cleanfeed-records.com

Roligheten

Homegrown

Clean Feed Records/cleanfeed-records.com

Advertisements